Loading...

Færder Nasjonalpark

notteroy tjomeNaturen i Færder nasjonalpark er formet av menneskers aktivitet gjennom flere tusen år. Spor etter fastboende, fiske, enkelt jordbruk, skipsfart, krig og fraflytting kan ses overalt. Samtidig har området en svært mangfoldig flora og fauna. Her lever planter og insekter som knapt finnes andre stedet.

Færder nasjonalpark omfatter 340 kvadratkilometer fastland, øyer, skjær og havbunn i Tjøme og Nøtterøy kommune. Den strekker seg fra Ormøy i nord til Færder fyr i sør. Øyene sør for Hvasser, Verden ende og Moutmarka inngår i nasjonalparken. Midt i Oslofjorden grenser Færder nasjonalpark til Ytre Hvaler nasjonalpark.
(Se kart her!)

NØTTERØY

Området kan deles inn i følgende landskapstyper: Skjærgården, kystsonen, jordbruks- og skogsområder og tettstedsområder.

Skjærgården er et svært karakteristisk natur- og kulturlandskap, med nasjonal verneverdi. Verneplanen for Oslofjorden foreslår derfor å verne skjærgården i øst til landskapsvernområde etter naturvernloven. Ofte deles skjærgården i tre undertyper:

Utskjærgården er forposten mot havet i øst, og består av tilnærmet vegetasjonsløse holmer og skjær som Fulehuk, Rauer og Klauver. Fuglelivet er preget av svartbak, sildemåke, ærfugl, skarv og grågås. På skjærene kan man av og til se steinkobbe (fjordsel).

Midtskjærgården har noe større øyer og holmer. Mange er mye besøkt av båtfolk, som Masselø, Ramsholmen, Skjellerø, Lindholmen og Roppestadholmen. Her finnes som oftest buskvegetasjon som slåpetorn, geitved, krossved og nyperose. Gran og furu forekommer, ofte i mindre bestander. Fugelivet domineres av måkefugler, spesielt gråmåke og fiskemåke. Ellers treffer vi på vadefugler som storspove, rødstilk, sandlo og strandsnipe. Knoppsvanen hekker også i midt- og innskjærgården.

Innskjærgården består for det meste av store, skogkledde øyer med furu og noe gran. Eksempler er Bjerkø, Nordre og Søndre Årø, Hvalø og Gåsø. Enkelte av øyene er botaniske perler med svært mange plantearter og plantesamfunn. Vestre Bolærne er et eksempel på det. Her har det ikke skjedd hogst av betydning de siste 150 årene, og størstedelen av øya er fredet som barskogreservat. Insektlivet er også svært rikt på noen av øyene, som Mellom Bolærne. Fuglelivet i innskjærgården minner om det vi finner på hovedøya, med blant annet meiser, hakkespetter og sangere. Tårnfalken finner også hekkeplasser her. De største øyene har faste bestander av rådyr og hare. For øvrig er minken etablert mange steder, og gjør store innhogg i sjøfuglbestandene.

De store øyene har hatt fast bosetting og gårdsdrift i flere hundre år. Flere steder drives det fremdeles beiting som del av landskapspleien.

Kystsonen er forholdsvis ensartet fra naturens side, med mye bergstrender og terreng som skråner bratt ned i sjøen. Områdene nordøst på øya skiller seg ut, med langgrunne leirsletter og lavtliggende jordbrukslandskap. Sjøområdeneher er en del av Trælabassenget, som har stor betydning for ender og vadefugler. Store deler av kystsonen i sør og øst er bebygget med boliger, hytter og småbåthavner. I vest er det mer sammenhengende jordbruks- og skogarealer ned mot sjøen.

TJØME

Landskapet er kupert med tydelige knauser, kløfter og svaberg. Berggrunnen består av dypbergarten larvikitt. Løsmassene består av morene-, sand- og leirejord. Tjøme ligger utenfor det store raet som går gjennom Vestfold, men en eldre morene som av naturgeografer kalles Tjøme-Hvaler-trinnet krysser Tjøme og kan sees blant annet i Moutmarka og på Sandø. Tidligere kaltes denne morenen Tjøme-raet.

I strandkanten er det lett å finne fossiler i løsblokker som er transportert av isen.

Tjøme har strender, våtmarker, skoger og kulturlandskap med en rik vegetasjon og flere sjeldne arter. Skogene er små, men omfatter flere typer fra vernskog ved kysten som verner innenforliggende skog, via løvskog til mørke granskogsområder. Planter og svaberg i strandsonen er utsatt for stor slitasje fra det omfattende friluftslivet på øyene.

På nordre del av øya ligger innsjøen Kynna, ett vann som er rikt på dyreliv og som i gamle dager ble brukt som vannkilde for Mølledammen mølle. I nord og sør har sjøen rike våtmarksbiotoper. Den fredede rødlistearten blodigle finnes her.

I samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd har Tjøme kommune sikret 4 km² (omtrent 12 % av kommunens areal) som friarealer. Dette er friluftsområder åpne for alle. Det gjelder populære utfartssteder som Moutmarka, Mostranda og Verdens ende med det karakteristiske vippefyret helt sør på Tjøme, flere fine strender på Hvasser (bant annet Lilleskagen, Fynsletta og Sydstranda) samt ei rekke øyer, for eksempel Ildverket. Det er også en rekke områder og øyer i privat eie der folk er velkomne, f.eks. på Sandø utenfor Sandøsund ved Hvasser.

Se kart på KYSTVERKET.no
GRUNNKART

Lag gratis turkart på NORGESKART.no
TURKART

KYSTLEDEN.
Kystleden er et nettverk av rimelige overnattingstilbud langs kysten, åbent for alle. Tanken er å gi deg mulighet til å oppleve skjærgården på n miljøvennlig måte, med både natur og kystkultur i fokus.

Hyttene ligger på noen av de flotteste friområdene i fjorden, noe vi håper gir inspirasjon til aktivt friluftsliv - for liten og stor. Noen hytter ligger på øyer, da er som oftest robåt inkludert i leien.

Oslofjordens Friluftsråd (OF) har ansvaret for booking og koordinering i Oslofjorden, men i Vestfold samarbeider OF med lokallag fra Forbundet Kysten, samt vel- og turistforeninger om drift og tilsyn. Mange legger ned betydelig innsats for at du skal ha mulighet til å bruke hyttene!

Oslofjordens Friluftsråd - Kystleden